Det fysiske biblioteket i fokus
Er det læringsarenaen og den sosiale møteplassen som skal bestemme utforminga av biblioteka i framtida, eller vil digital kunnskaps- og kulturformidling framleis ha sterkast fokus? Dette var tema på ein inspirerande
bibliotekleiarkonferanse i ABM-regi i haust. Fleire av innlegga poengterte
at biblioteka si viktigaste oppgåve er å vere ein velfungerande møteplass. Ja, for det er nok som sosial møteplass at biblioteka vil kunne stadfeste rolla si. Alle samfunn treng ein sentral møteplass. I antikken hadde vi agorá, i Noreg har vi hatt kyrkjebakken og vassposten som sentrale møteplassar. Desse møteplassane har vore viktige samfunnselement for sosialt samkvem. I vår digitaliserte verd blir sosiale møteplassar viktigare enn nokon gang. Vi treng det sosiale fellesskapet for å overleve. No er det viktig at handlesentra ikkje tar denne rolla.
Kommersielle krefter skapar lukka rom
for dei med pengar og høg mobilitet. Biblioteket derimot har ein låg terskel; gratis tenester, opne for alle
sosiale lag og aldersgrupper. Biblioteka kan såleis vere
ei motvekt til kommersialiseringa. Men skal biblioteka utvikle seg som sosiale møteplassar,
er det viktig å innsjå at vi skal meir enn å ”pushe” bøker og ha
reolar på geledd. Vi må skape
estetiske miljø og leggje til rette for læring og kommunikasjon, eller for
å bruke nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein sine ord: Vi må skape
ein kreativ arena for mangfald der estetikken er i fokus. Vi kan gjere biblioteka attraktive både når det gjeld innhald og fysisk utforming. Det er viktig å ha med seg at 50% av dei som kjem på folkebiblioteket ikkje låner bøker, då vert det atmosfæren og det visuelle inntrykket folk sit igjen med. For å få folk til å trivast må biblioteka difor fokusere på tiltalande lokale. Fokus kan verte endra frå einvegskommunikasjon og gamal typologi til inspirerande bibliotek for oppleving og sosialt fellesskap. Den elektroniske framtida veit vi lite om, men stasjonære PC-ar er nok på veg ut, og da kan frigjorte areal nyttast til t.d. temporære utstillingar og aktivitetar i samarbeid med kulturinstitusjonar som museum og teater. Eg trur at dei biblioteka som vil leggje vekt på samarbeid, kreativitet og mangfald vil verte vinnarane om innbyggjarane sin merksemd. Mitt ønske er difor at biblioteka i fylket i framtida vil
ta rolla som inspirerande møteplassar
der atmosfære, estetikk, kreativ læring og oppleving vil stå i fokus. Med alle gode ønskjer for det nye bibliotekåret
2006 Solveig Bjordal Biblioteknytt frå LusterKominasjonsbibliotek på HafsloFrå skulestart hausten 2005 opna kombinasjonsbiblioteket, kalt avdeling Hafslo, i nye og romslige lokale (250 kvm). Denne bibliotekavdelinga er basert på eit fellesbruk mellom vidaregåande skule, grunnskule og folkebibliotek. Administrativ leiar er biblioteksjefen i Luster kommune.
Opningstida er for tida
fordelt på vekedagane måndag, tysdag og onsdag. Desse dagane er avdelinga
betent. Utanom opningstid har skulane tilgang med sjølvbetening. Avdeling SkjoldenBiblioteket her har fått automatisert utlån og moglegheit for sjølvbetening for skular og barnehagar utanom opningstid. Etter innføring av automatisert sjølvbetening har utlån og besøk auka.
Ellen Borch Veum Kunnskapsløft i FørdeBibliotektilsette i indre Sunnfjord løfta kunnskapen ut av biblioteka og inn på Førde TorgLaurdag
12. november inntok bibliotekfolket i Gaular, Jølster og Førde
handelshuset Førde Torg med ei lokal markering av den landsomfattande
aksjonen Fokus 2005.
Det
kjentes positivt for dei bibliotektilsette å vise fram biblioteket sitt
mangfold på ein ny arena, og samarbeidet mellom biblioteka var ei god
oppleving som freista til gjentaking. Ein stor del av publikum stansa opp og
følgde med på presentasjonane, andre igjen var veldig i ”handlemodus”-
slik ein kan vente seg på ein laurdag. Det er håp om at desse
bibliotekmytane vart avliva i Førde denne dagen: - På
biblioteket finn du berre Ibsen og slikt som folk ikkje vil lese lenger ...
Reidun Koksvik Forfattarbesøk i SogndalTysdag 29. november hadde Sogndal bibliotek besøk av biletbokforfattaren Bjørn F. Rørvik.
I tillegg viste han ungane korleis ei bok vart
til: sitt eige manus, kladdeteikningar av illustratøren Per Dybvig, korleis
boka kom trykt i store flak og korleis framsida på boka var før ho kom på
plass på pappermen. Bjørn F. Rørvik kan absolutt anbefalast! Og for dei som ikkje alt har lese ”Kumatpakkene” og dei andre bøkene hans. Gled dykk! Signe
Witsø, Bokbussen markerte ”Veka for vaksne si læring”I år blei bokbussen tatt i bruk for å synleggjere kva som skjer av opplæring for vaksne i fylket. Veka vart gjennomført som eit samarbeid mellom Vaksenopplæringsforbundet i Sogn og Fjordane og fylkesbiblioteket i veke 43. Bokbussen hadde stand i Balestrand, Førde og
Florø, der vi stod tre timar på kvar plass. Mottoet for veka var ”Læring
for endring” med innvandrarar og framandspråklege som særleg målgruppe.
Det strøymde på med lærarar og elevar frå norskopplæringssentra. Som alltid var det kjekt å treffe folk frå ulike land, dei er så glade for at vi gjer noko spesielt for dei. Eg trur også at det å komme på ein bokbuss var ein interessant oppleving for alle. Vi gløymer nok ofte at det er litt eksotisk med ein buss med bøker, vi bibliotekfolk er så vande med den. Veka vart eit fint høve til å informere særleg lærarane om Bazar, sida med samfunnsinformasjon og lenkar for framandspråklege. At dei fleste lærarane ikkje kjente til denne sida, var ikkje kjekt å høyre. Det vart ein tankevekkjar for meg. Eg skjønte med eitt korleis vi i biblioteka sit og ventar i skranken på at folk skal forstå kva dei må spørje oss om. Deretter skal dei komme til biblioteket og spørje om hjelp. Vi vil då hjelpe dei så godt vi kan. Vi er jo veldig flink med service, det er klart. Men kva med alt folk ikkje veit dei burde spørje om? Det hadde vore veldig bra om biblioteka kunne ta seg tid til å besøke norskopplæringa i kommunen og informere lærarane kva som finns av tilbod i biblioteka og på internett. Eller invitere grupper med lærar til å bli vist rundt og informert i biblioteket. Biblioteka er av dei aller viktigaste arenaene
for innvandrarar. Berre det at dei kan fritt komme her og opphalde seg,
komme i kontakt med nordmenn og sjølvsagt bruke internett, det har stor
verdi for dei. Dei er enormt takksame for tilbodet. Eg vil gjerne minne
kollegaene mine om dette fordi eg trur at vi syns det vi gjer er sjølvsagt.
Vi har eit godt tilbod, men samtidig må vi vere bevisst på kor viktig
dette er og at vi kan gjere tilbodet vårt enda betre. Til dømes kor viktig
dette med å komme i kontakt med nordmenn er for innvandrarane. Kva med å
ha kafé på laurdagane i biblioteket. Då kunne ein treffast heilt enkelt
over ein kaffikopp og ei avis, utveksle nokon ord om veret eller anna. Eg
trur det kunne gjort kvardagen betre for mange einsame innvandrarar (og
nordmenn). Eg minner til slutt om at folkebiblioteka i kommunar med innvandrarar kan be om å få pengar til tilbodet til innvandrar. For kvar innvandrar som blir busett får kommunen ein stor pott pengar for å kompensere for auka utgiftar. I Flora går ein del av pengane til biblioteket. Det er fordi kommunen veit at biblioteket betyr mykje for ein innvandrar. Dette gjer at biblioteket har pengar til å ha ein ekstra PC, abonnement på blad og aviser og får styrka portokontoen. Anne Sagen. Bibliotekdagane 2005Bibliotekdagane vart i å haldne i Førde, midt i september. Programmet må seiast å ha vore svært vellukka, og vi fekk mange godord etterpå.
Deretter var det tid for samrådsmøtet, der alle fekk kome med nytt frå sitt bibliotek, og fylkesbiblioteket informerte om kva vi jobbar med. Som vanleg vart det for lite tid til dette, så neste år får vi kanskje setje av enda meir tid.
TIPS! Janne Karin hadde også med seg plakatutstilling frå Ivar Aasen-tunet. Aasen-tunet har fleire slike temautstillingar dei låner ut, meir om dette kan ein lese om på nettsidene deira. Anja Angelskår Mjelde,
Gloppen folkebibliotek 165, 1840 - 2005
Uventa vitamininnsprøyting!
Då sommarferien var vel avvikla og hausten hadde
innhenta oss for fullt med all si travelhet, diskuterte vi nok ein gong om
vi skulle gjere noko ut av å markere 165-årsleitet. Nokre følarar vi
hadde ute på vårparten var av typen: - 165 år, kva slags jubileum er det,
ikkje spesielt rundt eller spesielt vanleg feiringsårstal…. Men på den andre sida: Kulturskulen vår
feirar kvart 5. år, og det var tross alt 15 år sidan 150 årsjubileet vårt…
Dette
kunne vere eit høve til å markere og synleggjere biblioteket, noko som og
er viktig midt i ein planleggingsprosess om nye lokale i Trivselshagen. I
tillegg ville vi synleggjere utfordringar for framtida, utfordringar som
ikkje berre handlar om areal og kvadratmeter, men like mykje om eit samfunn
og ein biblioteksektor i rask endring på mange område.
Mandag 7. november Tysdag 8. november Onsdag 9. november Torsdag 10. november Fredag 11. november Laurdag 12. november På Byrkjelo og i Hyen vil der vere Kaffi
& Konkurransar i vanleg opningstid heile veka. Var det verd innsatsen?
I ettertid syns vi at vi fekk til ei positiv
og solid markering, sjøl om vi må seie at den faktiske oppslutninga om dei
ulike arrangement var heller lita. Erfaringane/utbyttet kan delast i 3: 1) Marknadsføringseffekt: Det ga to
heilsiders oppslag i lokalavisa, fleire oppslag på kommunens vevsider, det
var plakatar og brosjyrer. Det var tydeleg: Det skjer noko på biblioteket! 2) Samtidig - som uvventa bonuseffekt, fekk vi
"løfta" oss sjøl som arbeidsteam. For visst var det ein dyst,
men vi overraska oss sjøl med at vi faktisk kunne klare å planlegge og
gjennomføre ei slik veke i tillegg til vanleg drift, det var slett ikkje
utgangspunktet då vi starta. Vi fekk verdifulle arrangementserfaringar, både
i forhold til marknadsføring, 3) I tillegg var der mange faglege trådar å
ha med seg vidare, som vart tydeleggjort m.a. frå Erling Bergan sitt
innlegg: Korleis rustar vi tilsette og bibliotek i forhold til dei digitale
utfordringar vi står midt i, og som kjem med auka styrke framover? Kva er
den mest høvelege struktur i forhold til talet på avdelingar og i forhold
til økonomiske ressursar? Dersom det fysiske bibliotekrom også skal vere
ein viktig framtidig møteplass og arena, kva krev det? Av attraktive
tilbod, av aktivitetar? Svara vart sjølsagt ikkje gjevne denne veka,
men vesentlege spørsmål og utfordringar vart tydelegare for oss, og dermed
ein spore både til innsats og lyst til utvikling. Torill Berge, Bibliotekplanar i Sogn og Fjordane for vidaregåande skularDenne hausten har bibliotekarane i vidaregåande skule site krumbøygd over tastaturet og rive seg frustrerte i håret. Vi har nemleg skrive bibliotekplan for skulane våre! Og det er ikkje berre, berre. Vi vil jo vera visjonære, men samstundes realistiske; ingen enkel kombinasjon! Men det har vore spanande å sjå på jobben vi gjer med litt nye auge, nyttig å forsøka å sjå oss litt utanfrå av og til. På basis av kvar enkelt skule sine bibliotekplanar skal det lagast ein plan for heile fylket. Den planen vi har i dag er frå 1994, så det trengst ein revisjon. Det er sett ned ei gruppe som skal gjera denne jobben. Heile gruppa er ikkje klar enno, men frå biblioteksida er desse med: Lise Monsen (Flora vidaregåande skule), Aud Skipenes, (Eid vidaregåande skule) og Anja Angelskår Mjelde (fylkesbiblioteket). Frå leiarnivået på skulane er Trygve Jakobsen (Mo og Jølster vidaregåande skule) og Anne Britt Andersen (Eid vidaregåande skule) klare og frå opplæringsavdelinga stiller Knut Grinde. Det er ikkje avgjort kven som skal stilla som representantar frå elevane eller det pedagogiske personalet. Det er meininga at gruppa skal starta arbeidet i januar 2006, og ein tek sikte på at jobben vert gjort ganske raskt. Guri Aarhus
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
![]() |
Katarina von Bredow: Sinnssykt
forelsket Årets beste bok om kjærleik, sjølv om den er rosa! Ei bok som tek seg tid og tek ungdomstida på kornet. Handlar om vennskap, sårbarhet og kjærleik. |
![]() |
Jonathan Stroud: Amuletten fra
Samarkand Veldig morosom! Fantasy. Om ein engelsk tørrvittig demon. For eldre ungdom og vaksne. |
![]() |
Erna Osland: Klok bok som er godt skrive, eit slags kunsteventyr, finurleg. Kan lesast om og om igjen. Ei perle. |
Andre nye ungdomsbøker som fekk skryt var
Lian Hearn: Hegrens tegn
Ingunn Aamodt: En søster i skapet
Per Nilsson: Solprinsen
Cecilia Rees: Pirater
Sverre Henmo: Gutten til venstre
Barnebøker (vart presentert av Ragnhild Madsen, bibliotekar)
![]() |
Cornelia Funke: Blekkhjerte Veldig bra! Heilt fantastisk forteljing, passar for dei som vil ha meir etter å ha lese ”Vindens skygge”, ei all-alder bok. Funkes forrige bok, Tyvenes herre, vart også rekna for den beste boka for barn det året den kom. |
![]() |
Maria Parr: Vaffelhjarte Brageprisnominert. Burde vunne! Debutant. Fantastisk bok. Morsom. Fin til høgtlesing også. |
![]() |
Bente Bratlund(Tidligare heit
ho Bente Bratlund Mæland): Heilt passeleg vill. Ei av årets beste bøker. Bestemor lever ut ”Når jeg blir 66”. Høgtlesingsbok for små og store, også aldersheimen. |
![]() |
Jacqueline Wilson: Vedder på at
du ikkje tør, Tracy Beaker Rått skrive, klokt, morosamt om eit forsterbarn og mobbing. Fantastisk! |
![]() |
Thore Hansen: Madagaskar : jakten
på sjørøverdronninga Oppfølgjeren til Sjørøverdronninga. Ei veldig bra og spennande bok om sjørøvarar. |
Forelesaren snakka om fleire bøker som var verdt å merke seg. Spesielt framheva ho Berit Hellem Giil si nye lettleste bok, Tonje i treet, som ei av dei aller beste bøkene i år. Det er veldig kjekt å høyre om ein av våre eigne forfattarar. Ho bør lesast av fleire.
Andre barnebøker ho skrytte av var blant
anna:
Jackie French: Livet er ikke en film
Reidar Kjelsen: Jon Demon
Peter Dickinson: Salamanderens tårer
Berit Vatne Vik: Elisa
Michelle Pavel: Ulvebror
Lise Blomquist: Taekwondo er tøffest!
Thomas Halling: Bli sammen
”
: Være sammen
Biletbøker (vart presentert av Ellen Christina Sjøwall, illustratør)
![]() |
S. Stranger og E. Gulliksen:
Krusedullen. Om ein krusedulls liv, artig og dramatisk, teikneserieaktig. Moralen er at suksess og pengar gjer deg ikkje lykkelig. Ei perle! |
![]() |
K. Wold og B. Gaustad: Englevind
og limonade Favoritt. Engelen 10004 skal pensjonerast, det er siste dag på jobb og han gløymer å gjere seg usynleg. |
![]() |
K. F. Aakeson og E. Eriksson: Og så
ble farfar et spøkelse Tema er døden. Ei av dei beste av årets bøker. Korleis bli kvitt spøkelse av farfar, korleis takle kjenslene. Boka gjer eit vanskeleg tema ufarleg og spennande. Humoristisk og sjarmerande, snille og gode teikningar. |
![]() |
T. Halling og E. Eriksson: Det var
flaks/ Det var synd To historier i ei bok som møter kvarandre i midten, som i filmen ”Sliding doors”. Kva vill skjedd hvis ikkje… |
![]() |
J. M. Strid: Lille frosk Dansk vinnar i nordisk konkurranse for biletbøker. Veldig bra bok om rampete frosk. |
Anne Sagen,
fylkesbiblioteket
Sogn og Fjordane var tidleg ute med eige kulturnett. Tida har ei stund vore inne for fornying, og Kulturnett Sogn og Fjordane framstår no i ny drakt, både når det gjeld utsjånad og innhald.
Det
er framleis ein del som ikkje er heilt på plass, og ein del som enno
skal forbetrast, men den nye versjonen ligg no på kultunettadressa http://sognogfjordane.kulturnett.no/
På venstre sida er det ein meny med søketenester; ulike basar frå arkiv, bibliotek og museum som ein kan søke i.
Over midtfeltet ligg også ein del val - her kan ein søke opp bl.a. personar og institusajonar innan kulturfeltet i fylket.
Kulturnett Sogn og Fjordane er ikkje lenger delt opp i delnett (biblioteknett, museumsnett osv), alt skal finnas på same adresse.
Opplysningane om biblioteka i institusjonsguiden er importert frå Base Bibliotek, og det er difor viktig at de oppdaterer denne når det er endringar i t.d. opningstider, adresse, nettsider osv. Vi vil etter kvart kutte ut sidene som til no har lagt på biblioteknett, t.d. oversikten over folkebiblioteka i fylket.
Anja Angelskår Mjelde,
fylkesbiblioteket

KURS FOR LÆRARAR, BIBLIOTEKARAR OG FORELDRE
I løpet av våren vil fylkesbiblioteket sende ut tilbod til ei rekkje skular om kurset "Fordi det er bra!"
Som
nynorskfylke nr. 1 ynskjer vi i fylket å dra i gong eit inspirasjonstilbod
for å auke interessa for nynorsk litteratur. Dette kurset er første ledd i
eit større prosjekt som vi planlegg i samarbeid med Utdanningsavdelinga hos
Fylkesmannen. Målet for prosjektet: Den gode nynorske litteraturen for barn
og unge skal få mange fleire lesarar, fordi litteraturen er bra og vil
gjere dei unge lesarane godt. For å nå målet vil vi starte med å kurse lærarane
i den nye og gode nynorsklitteraturen, lærarane har ein stor innverknad på
kva dei unge les.
Vi vil gjere lærarane
i stand til å velje blant dei beste bøkene
Vi vil at lærarane skal føle seg trygge på dei bøkene dei formidlar, at dei ikkje vel bokmålsbøker fordi dei er ”kulast”
Vi har det ambisiøse målet at alle skular skal gjennomgå
kurset. Dei som jobbar i folkebiblioteka og foreldre som har interesse for
lesing, skal også få tilbod om å delta på kursa på skulane i lag med lærarane.
Neste trinn i prosjektet er å nå elevane i fylket. Truleg vil bokpratarar
kunne fylle denne rolla i prosjektet.
Det er Janne Karin Støylen som mange kjenner frå
Bibliotekdagane i haust som er initiativtakar og heilt sentral for
prosjektet. Ho er ein dyktig formidlar og har verkeleg grepet på publikum.
Janne Karin er for tida tilsett på Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa.
Tidligare har ho vore programansvarleg for Dei nynorske festspela. Ho er frå
Jølster.
Anne Sagen,
fylkesbiblioteket
21.
november var endeleg dagen kommen, det var tid for bøker i Jølster, to
”storhende” vart slått saman: Den tradisjonelle bokdagen som Jølster mållag
brukar å ha - og nyopning av kombinasjonsbiblioteket
på Vassenden skule.
Ingeborg
Førde og Eli Anne Støfring frå Kulturskulen spelte piano saman med lærar
Rune Molvik. Kari Støfringsdal, varaordførar i Jølster, opna biblioteket
ved å klippe snora som vi hadde knytt rundt den nye gjesteboka. Etter det
tok ho på forfattarhatten og presenterte den nye boka si: Ta kaka. Dei som
ikkje fekk lyst til å bake då kunne nyte Odd Njøs med sognehistoriene:
Godt Paosmurt…. og sist, men ikkje minst kom Hans Jacob Reite med
Palmerevyen – vi andre kunne berre nyte historiene, kakeoppskriftene og
spilloppane til Leikanger
mannskor…. Latteren sat laust. Det vart ei triveleg og varmande stund i
novemberkvelden.
Vi
kunne ikkje presentere den nye kakeboka frå Vestlandet uten smakebitar,
bibliotekdamene hadde juksa litt og baka stor bedehuskake og studentkake
og det vart rikeleg til alle. Økland Libris laga salsutstilling med
nynorske bøker og musea i Jølster selde kunstbøker, mange sikra seg
flotte julepresangar.
Det
er ein god idè med bokdag på biblioteket – så det vil vi gjerne neste
år òg sjølv om vi forhåpentlegvis ikkje skal nyopne noko då!!
Grete Skaar Sunde
Jølster bibliotek
Tidlegare i haust ba vi folkebiblioteka om godkjenning for at vi sender all informasjon/post til dei pr e-post. Samstundes ba vi då om å få korrekt e-postadresse til biblioteksjefen og evt andre adresser for dei som ynskjer å motta informasjon frå fylkesbiblioteket. Vi har etter at vi fekk inn dei korrekte e-postadressene laga eit par nye adresselister; ein heiter bibsjef (=til biblioteksjefane), ei anna bibfolk (generelt til folkebiblioteka, inkluderer bibsjef). Frå før har vi også ei som heiter vgs (bibliotekansvarlege i vidaregåande skular), men denne treng ein gjennomgang/oppdatering. Bibliotekfolk tilsett i HSF og hos fylkesmannen er ikkje med på listene, heller ikkje dei som jobbar med bibliotek i grunnskulen.
Ein kan sende epost til listene ved å bruke adresse <listenamn>@sf.fylkesbibl.no. Så om du t.d. vil diskutere noko med dei andre biblioteksjefane, eller kanskje informere alle bibliotektilsette om noko kan listene vere eit nyttig reiskap.
Anja Angelskår Mjelde,
fylkesbiblioteket
Felles lånekort vart lansert i oktober. Alle bibliotek som har eitt av biblioteksystema ALEPH, Bibliofil, Bibsys, Mikromarc eller Tidemann har høve til å til å kople seg mot eit felles låneregister og ta i bruk Felles lånekort. Lånaren registrerer då person-/adresseopplysningar berre ein gong, medan alle utlånsopplysningar o.l. blir lagra på det enkelte bibliotek.
Kvart enkelt bibliotek bestemmer sjølv om dei ynskjer å slutte seg til ordninga. Blir ein med i ordninga kan ein sjølv både utferde Felles lånekort og akseptere Felles lånekort utferda av andre bibliotek. Ein lånar med eit Felles lånekort må få knytta kvart bibliotek ho ynskjer å låne på til sitt lånekort. Det gjer ho første gangen ho låner på kvart av biblioteka.
Det kostar ingenting å slutte seg til Felles
lånekort, men ein må kjøpe nye lånekort. Ein kan nytte design frå
Prosjekt Felles lånekort (bilete t.v.) eller eigen design, men det er visse krav for utforming
av dei nye lånekorta. Vi saksar frå www.lanekortet.no:
Lånekortene skal ha unike numre tildelt fra en web-tjeneste. Numrene er et løpenummer på 9 siffer med N foran.
Strekkoden på kortene skal være av typen Code 39.
Strekkoden skal plasseres med senter ca 12 mm fra bunnen eller toppen av kortet.
Strekkoden skal ha lengde på ca 5 cm og høyde på 1-1,5 cm.
Kortet skal inneholde en liten versjon av logoen til Norsk digitalt bibliotek (trykkeklar pdf) på samme side som strekkoden.
Kortet skal inneholde informasjon om hvilket bibliotek som har utstedt kortet.
Det bør være et signaturfelt med lånerens underskrift på kortet.
Her er ei oppdatert liste over biblioteka som er tilslutta felles lånekort. Meir info om Felles lånekort får ein på www.lanekortet.no og via eigen systemleverandør.
Anja Angelskår Mjelde,
fylkesbiblioteket
Fylkesbiblioteket arbeider no med å lage kurskatalog for 2006, vi satsar på å få den ut i januar. Vi har fått nokre innspel på kurs biblioteka ynskjer, men det er ikkje for seint å kome med fleire forslag. Send eventuelle forslag til underteikna på e-post.
Frå 1. januar 2006 vert NORART (Norske tidsskriftartiklar) gratis og fritt tilgjengeleg for alle. Ein treng ikkje lenger brukarnamn/passord for søk, men må framleis bruke autorisasjonskode for artikkelbestilling. Adressa er som før: http://www.nb.no/baser/norart/
På Bibliotekdagane blei det nemnd at fylkesbiblioteket skal få nye nettsider. Det skal vi framleis, men vi har eit alvorleg tilfelle av TTT - ting tar tid... Vi jobbar med saka, og håpar at det ordnar seg og ikkje skal gå alt for lenge inn i det nye året før sidene er oppe og går. Det er uansett klart at vi får ny adresse for heimesida vår, men kva den blir er ikkje bestemt enno.
Neste bokbåttur startar fredag 24. februar og varer t.o.m. tysdag 14. mars. Med på turen er Thor-Ivar Forsland frå Teater ViTo, med framsyninga "Voff! Et hundeliv". Heile ruta blir lagt ut når den er klar.
Det er mykje som skjer rundt årsskiftet. Vi har enno ikkje høyrt noko frå ABMu, men håpar det går litt betre med bibliotekstatistikken i år enn i fjor. Eg kjem til å sende ut ein forespurnad til biblioteka rett over nyttår, der eg ber om å få utlånstala for 2005 - dermed kan vi kjapt få ein fylkesstatistikk på utlån, som det verkar som om det er mest interesse for.
Ellers så skal også bibliotekmatrikkelen oppdaterast. Eg satsar på å få sendt ut retteskjema før jul, og få ut matrikkelen tidleg i januar.
Anja Angelskår Mjelde,
fylkesbiblioteket
Etter
30 år på fylkesbiblioteket takkar Bjørg Fimreite av ved nyttår.
Tysdag 8.12. hadde fylkesbiblioteket og Førde bibliotek avskjedslunsj for
Bjørg, med talar både til Bjørg og frå nesten-pensjonisten sjølv. Vi
takkar Bjørg for innsatsen.
|
|
|
F.v.:
Anne Sagen, Bjørg Fimreite, Gunnvor Schei, Ingrid Dræge, Solveig
Bjordal, |
Vi på fylkesbiblioteket ynskjer alle ei
riktig
God Jul!
|
Sogn og
Fjordane fylkesbibliotek, Førdehuset, 6800 Førde, http://www.sf.fylkesbibl.no |