|
Frå søk til bruk - kva skal til for at elevar/studentar skal mestre informasjonssøkingsprosessen? av Elisabeth Tallaksen Rafste, Høgskolen i Agder © "Knowledge is of two kinds. We know a subject ourselves, or we know where we can find information upon it"
1. INNLEDNING Temaet jeg skal si noe om karakteriserer straks det samfunnet vi lever i, og signaliserer noe om et pedagogisk ståsted i måten å tenke skole - elever/studenter - kunnskap og læring på. Det karakteriserer et samfunn hvor det finnes mye informasjon, så mye at det blir viktig at elevene kan noe om å søke og bruke den. Og betydningen av å kunne noe om å søke og bruke informasjon kommer til uttrykk i L97 når det heter: "Skulebiblioteket skal […] stimulere til fagleg fordjuping, og vere ein stad der elevane aktivt kan lære å søkje informasjon" (L97:78) I pedagogikken kan vi meget grovt skille mellom formidlingspedagogikk og prosessorientert pedagogikk som ytterpunkter. Det første kan koples til en mer natur-vitenskapelig måte å tenke læring og kunnskap på, der man er opptatt av det eksakte, av årsaker til det eksakte og/eller hvordan man kan komme fram til det eksakte. Kunnskapen er "gitt", og vi skal lære opp elevene våre til å finne fram til denne, tilpasse seg denne. Den andre kan koples til en mer humanistisk måte å tenke læring og kunnskap på. Her er man opptatt av enkeltindividet, dennes oppfattelse av virkeligheten, av det leste osv - og selve prosessen i læringen er viktig, og det er viktig innenfor enkelte retninger her å stille seg kritisk til det som var "opplest og vedtatt". I den første er det formidling til en klasse, en større studentgruppe osv av et og samme innhold, i den andre står individet el. smågruppen fram, og læring sees som en prosess som er elevenes egen, og hvor elevene må være aktive. Læringsprosessen vil bli ulik avhengig av hvem eleven er. Men det er også en rekke andre faktorer som spiller inn, for eksempel tid og rom for læringsprosessen.
Temaet for foredraget har informasjonssøkingsprosess som kjerneord. Prosessen omfatter elevenes tanker, følelser og handlinger fra søk til bruk. Vi vil først se på hva som kan ligge i begrepet, og vise en modell for prosessen. Deretter ønsker jeg å problematisere prosessen ut fra fire ulike dilemmaer.
2. INFORMASJONSSØKINGSPROSESSEN Først må jeg forklare hva jeg mener med informasjon. Det finnes en rekke meninger om hva det er innenfor bibliotekforskningen. Den forklaringen jeg bruker, gir, slik jeg ser det, mening i en utdanningssammenheng: Informasjon er å betrakte som potensiell kunnskap, dvs noe som krever en kompleks mental prosess å tilegne seg (jfr. Limberg 1998) Informasjon er opplysninger og/eller andres kunnskap. Egen kunnskap blir denne informasjonen eller kunnskapen først når den integreres i den kunnskapen jeg allerede har. Men 'søkeprosessen' - informasjonssøkingsprosessen - hva ligger i den? Prosessbegrepet innebærer at det er noe som utvikler seg - og over tid. Det er utviklet en rekke modeller for hva prosessen omfatter. De er ganske like, men skiller seg fra hverandre ved hva de lar prosessen omfatte. Lenge var man kun opptatt av selve det å kunne lokalisere kilder. I dag vil mange modeller også ha med anvendelsen el. bruken av den informasjonen som søkes, finnes fram til og i, og hvordan den behandles, velges fra og til for til slutt å framstå i en eller annen "drakt" som er elevenes/studentens egen. Det er en modell fra denne siste måten å forstå prosess på som jeg vil presentere her. Det er bibliotekarpedagogene Pitts og Stripling, USA, som har utarbeidet modellen: INFORMASJONSSØKINGSPROSESSEN
Modellen gir, som de fleste andre, en rasjonell og intellektuell framstilling av en prosess. Den framstår som universell - det er slik alle skal gjøre det, og som lineær - du går fra A til Å. Slik er det lov til å gjøre det i en modell, men når vi skal snakke om hvordan praksis er, må vi nyansere og problematisere, og ha modellen som bakteppe. Denne problematiseringen og nyanseringen har jeg tenkt å gjøre ved å sette opp fire dilemmaer informasjonssøkingsprosessen kan drøftes i forhold til. Dilemmaene framstilles som ytterpunkter på skalaer (kontinuum). Informasjonssøkingsprosessen foregår i spenningsfeltet mellom disse, og det er dette feltet som stadig må problematiseres og utvikles blant dem som jobber med prosessen. Dilemma 1: Kognitiv prosess < ------------------------> Kognitiv + affektiv+ sosial prosess Dilemma 2: Lineær prosess <--------------------------> Ikke-lineær prosess Dilemma 3: Generell prosess <-------------------------> Individuell prosess Dilemma 4: Informasjonssøkingsprosessen (ISP)- en prosess i seg <------------------------> ISP - infiltrert/integrert i fag/tema
I det følgende vil jeg trekke fram noe av det som karakteriserer hvert av dilemmaene: Dilemma 1 Kognitiv prosess <------------------------> Kognitiv + affektiv+ sosial prosess Informasjonssøkingsprosessen slik Pitts og Stripling framstiller den over, likner nesten til forveksling på modeller for prosjektarbeid. Det bruker å være mellom 7 og 9 trinn i slike modeller. Den kan også sees som en optimal læringsprosess - slik vi tenker oss at en form for læring kan foregå - i beste fall. Det er en meningsskapende prosess der fasene avløser hverandre. I denne prosessen er det mer enn det kognitive eller den rene tankeprosess som er i virke. Kuhlthau, amerikansk forsker på skolebibliotek, kanskje den mest betydningsfulle på området, har funnet ut at det emosjonelle også spiller stor rolle for hvordan prosessen foregår og for hvordan studenten/eleven handler i denne prosessen Å vite det, har noe med holdningen vår til den som er i prosessen å gjøre. Studentene i videregående opplæring (senior high school) som hennes undersøkelse omfatter, hadde meget liten formell støtte i arbeidet fra lærer og skolebibliotekar. Men det er i den første perioden av prosessen, når studentene ikke har arbeidet seg fram til et fokus og er svært engstelig for ikke å klare oppgaven, for ikke å komme seg videre, for ikke å få til en god problemstilling for oppgaven osv at de vil trenge mest støtte. Dette er noe av det Kuhlthau ser nærmere på. Hva med det sosiale? Prosjektarbeid foregår ofte i grupper. Hvilken betydning har kommunikasjonen og relasjonen mellom gruppemedlemmene for hvordan informasjonssøkingsprosessen foregår? Hvordan kan gruppemedlemmene være med på å fremme eller hemme prosessen? Hvilken betydning får det om ikke alle erkjenner hva de egentlig skal gjøre, ikke holder avtaler osv. ? Dette vet vi for lite om. Limberg, vår betydelige skandinaviske forsker på skolebibliotekområdet, har sett at gruppen kan få mye å si på resultatet av prosessen og på resultatet, men det var ikke dette hun hadde som fokus for forskningen sin. Og vi vet fremdeles for lite om dette.
Dilemma 2: Lineær prosess <-------------------------->
Ikke-lineær prosess Prosessen består av en rekke omdreininger alle som søker informasjon for å bruke den må gjennom. Omdreiningene gir noen ganger mer ugreie i tenkningen, andre mer klarhet som i beste fall fører fram til dybde i forståelsen, syn for sammenhenger og helhet. Det er en ikke-lineær prosess.
Dilemma 3: Generell prosess <-------------------------> Individuell prosess Modeller for hvordan informasjonssøkingsprosessen utvikler seg, gir inntrykk av at dette er en generell prosess, en prosess som er lik for alle. At den ikke er det, viser bl.a. Limberg (1998) i sin avhandling. Hun fant at elevene oppfattet prosessen forskjellig, og spesielt hva formålet med den var. De hadde ulike holdninger til oppgaven, og ulike måter å løse den på, og gå inn i informasjonssøkingsprosessen på. Hun fant også at det ikke var å søke informasjon som var elevenes største utfordring, men å bruke den. Burdick knytter måten å gå inn i og gjennom informasjonssøkingsprosessen på til typen elever. Hun snakker om ulike måter å nærme seg informasjon på, og snakker om følgende tre elevtyper:
I tillegg legger hun vekt på graden av involvering elevene går inn i oppgaven med:
Å ta individuelle hensyn (jfr. elevforutsetninger) når elevene arbeider med informasjon og transformering av den til egen kunnskap, blir derfor imperativt. Differensiering av lærestoff og tilrettelagt undervisning er et grunnleggende prinsipp i L97 og R94. Vi har ulike "handbaggasje" der vi møtes på skolen til felles arbeid; det gjelder også evne og måte å gå inn i et arbeid på.
Dilemma 4: Informasjonssøkingsprosessen (ISP)- en prosess i seg <------------------------> ISP - infiltrert/integrert i fag/tema I mange år har elevene vært lært opp i å søke informasjon i biblioteket løsrevet fra enhver meningsfull sammenheng. Informasjonssøking har vært en prosess i seg. Den har ikke blitt satt i sammenheng med hvilken hjelp en slik kunnskap kan være for elevene i læringsarbeidet deres i ulike fag; blitt sett som et redskap for utvikling av faglig kunnskap og innsikt. Forskning viser at den tradisjonelle måten å gi opplæring i biblioteket på gir liten varig kunnskap. Elevene klarer i liten grad å overføre kunnskapen om det å søke og finne fram til informasjon til situasjoner der de selv må søke for å bruke informasjon i bestemte fag. Vi lærer når vi forstår og ser meningen i det vi gjør, klarer å se nytten av kunnskapen. Å lære seg ferdigheter og innsikt i hvordan man søker informasjon for å bruke den, vil ha størst effekt dersom veiledning og opplæring gis innenfor rammen av en aktuell situasjon, et arbeid som skal eller holder på å utføres.
En slik integrering av informasjonskunnskap i selve søkingen og utviklingen av ny kunnskap i et tema, fordrer nært samarbeid mellom skolebibliotekar, lærer(e) og elever. Hvordan en slik integrering kan foregå, og hvordan læringsteoretiske innfallsvinkler kan brukes for å utvikle informasjonskunnskap i en slik sammenheng, vil måtte være tema for et annet foredrag.
AVSLUTNING Det finnes en rekke modeller for hvilken innsikt og ferdigheter elevene må ha for å søke, finne fram til, velge ut og bruke informasjon om et tema. Her har jeg tatt fram modellen Pitts og Stripling har satt opp. Modellene kan være gode utgangspunkt for opplæring i informasjonskunnskap i skolen, men vil ha liten læringseffekt om opplæringen ikke knyttes til et konkret tema elevene arbeider med. Dette er ett av de fire dilemmaene omkring informasjonssøkingsprosessen som er tatt opp her. Dilemmaene kan forhåpentligvis danne grunnlag for diskusjoner lærere og skolebibliotekarer i mellom om hvordan de kan samarbeide for at elevene kan dra nytte av den informasjon som skolebiblioteket har, og hvordan de kan gjøre aktuell informasjon til egen kunnskap. |
||||||
|
Lagt ut 22.08.01 |
||||||